Det nærmer seg jul og Sandra har et ønske. Hun vil hjem til jul...
Første gang Sandra Schistad fikk kreft var hun bare 23 år gammel. Etter 45 strålebehandlinger og fem cellegiftkurer ble hun endelig erklært frisk. Men så, flere år senere og helt uten forvarsel, kom kreften brått tilbake.
Alt Sandra ønsket var å feire jul hjemme
Da Sandra måtte tilbringe ti måneder sammenhengende på sykehus, ble hennes største ønske å feire jul i eget hjem. Mens hun ventet på at kroppen skulle bli sterk nok, fant hun trøst og håp i Kreftforeningens stjerner som hang overalt på avdelingen.
Alt Sandra ønsket, var å komme hjem til jul
«Det var nok først i ettertid, da alle senskadene begynte å dukke opp, at jeg forsto hva jeg faktisk hadde gått gjennom.»
Sandra Schistad (37) fra Bodø levde et aktivt liv i hjembyen med havet som arbeidsplass. Da hun var 23 år, fikk hun en kreftdiagnose og måtte igjennom harde runder med både stråling og cellegift. Noen år senere ble hun ufør på grunn av senskadene etter kreftbehandlingen. Livet ble ikke som hun hadde tenkt, men hun bestemte seg for å gjøre det beste ut av den nye hverdagen.
Sandra hadde begynt å jobbe litt igjen, som aktivitør på et bo- og servicesenter, da hun på tampen av 2021 legger hun merke til smerter i hofta. Og ryggen. Kunne det være en senebetennelse? Eller senskader etter kreftbehandlingen? MR-bildene viste noe langt mer alvorlig. Legene hadde funnet en svulst på bekkenbenet. Sandra hadde fått osteosarkom, en type kreft som oppstår i knoklene i skjelettet.
Les mer om Kreftforeningens juleaksjon: Julestjerner redder liv og gir håp.
Vi skrur tiden litt tilbake
«Det er nok først i ettertid, etter alle senskadene begynte å dukke opp, og Thea Steen gikk bort og #sjekkdeg-kampanjen startet opp, at jeg har forstått hva jeg har gått gjennom.»
– Da jeg fikk vite at jeg hadde kreft igjen, ble jeg helt hysterisk. Jeg hadde vært igjennom dette før og forstod ikke hvordan jeg skulle klare en runde til, sier hun.
Det påfølgende året gikk Sandra gjennom nye runder med cellegift på Radiumhospitalet, hvor hun ble værende i nesten ett år. Hun var sliten. Legene planla å operere ut svulsten og sette inn en hofteprotese.
– Jeg fikk operert inn protesen i juni. Men selv om operasjonen var vellykket, fikk jeg en kraftig infeksjon etter sommeren, sier Sandra.
Til slutt var det ingen annen utvei. Sandra måtte amputere beinet til og med hoftekammen.
– Amputasjonen var egentlig en befrielse. Jeg hadde slitt lenge nok med å «drasse» rundt på et bein som overhodet ikke fungerte, sier hun.
En livsendrende infeksjon
Sandra tok fatt på en ny hverdag i rullestol, med en positiv innstilling. Men savnet etter å dra hjem hadde begynt å melde seg.
– Etter ti måneder på sykehus hadde jeg veldig lyst til å feire jul hjemme med familien min. Det var det eneste jeg håpet på.
Hun hadde fått ny leilighet, men hadde ikke hatt mulighet til å flytte inn enda.
– Mens jeg lå på sykehuset og lengtet etter beskjed om å kunne dra hjem, var det fint å se på stjernene sykepleierne hadde hengt opp. Det var godt å vite at noen tok seg tid til å tenke på meg midt i julestria
Ønsket seg hjem til jul
Sandra tok fatt på en ny hverdag i rullestol, med en positiv innstilling. Hun måtte si opp kjellerleiligheten sin med trappeinngang, siden hun ikke lenger kunne bruke den. Deretter søkte hun kommunen om en tilpasset bolig.
– Etter mange måneder på sykehus satte jeg meg som mål å kunne feire jul i eget hjem. Utfordringen var bare at jeg ikke hadde noe hjem å dra til på det tidspunktet.
Julefeiringen hun drømte om var avhengig av at hun både fikk bolig fra kommunen og ble utskrevet fra sykehuset før jul.
– Mens jeg var på sykehuset og ventet på de store avgjørelsene, var det fint å se på stjernene fra Kreftforeningens juleaksjon som sykepleierne hadde hengt opp. Det var godt å vite at noen tok seg tid til å tenke på meg når alt var så usikkert.
.
Satte som mål å feire jul i eget hjem
I julen henges det opp tusenvis av julestjerner på norske sykehus og sykehjem, gitt av folk fra hele landet.
Kreftforeningens juleaksjon handler om å gi håp til kreftsyke i en tid som kan oppleves vanskelig.
Med hver stjerne gir vi glede og håp.
Innsamlede midler fra Kreftforeningens juleaksjon gir livsviktig støtte til kreftforskning.
Kreftforeningens juleaksjon har de siste 12 årene delt ut over 275 millioner til kreftforskning.
Gi en stjerne til et sykehus
Når du kjøper en stjerne henger vi opp stjerner på det sykehuset eller sykehjemmet du velger. Bidraget fra salget går til kreftforskning, slik at flere kan komme hjem til jul, nyttår og alle andre dager i året. Tusen takk for at du gir håp til jul!
Allerede i november samme år var det ingen tegn på svulst.
– Alt gikk veldig fort fra diagnose til behandling. Etter første nervepirrende kontroll viste det seg at den tøffe behandlingen hadde fungert og det var ingen tegn til kreftceller, sier hun.
Vi skrur tiden litt tilbake. Året er 2010 og 23 år gamle Sandra jobber turnus på båt og lever et aktivt liv hjemme i Bodø. En dag i juni begynner hun å kjenne på mageknip. Smertene kom og gikk, men de gikk liksom aldri helt over. Kunne det være blindtarmen? Hun bestemmer seg for å dra til legen.
– På sykehuset ble det heldigvis tatt mange prøver i tillegg til gynekologisk undersøkelse, og 25. juni fikk jeg prøvesvaret, forteller Sandra, og trekker pusten før hun fortsetter:
– Men det var ikke blindtarmen. Jeg hadde en svulst i livmorshalsen.
Fra da og utover høsten ventet 45 strålebehandlinger og fem cellegiftkurer. Det ble en lang og tøff sommer, men Sandra hadde hele tiden troen på at det kom til å gå bra. Heldigvis fikk hun rett. Allerede i november samme år var det ingen tegn på svulst.
– Alt gikk veldig fort fra diagnose til behandling. Etter første nervepirrende kontroll viste det seg at den tøffe behandlingen hadde fungert og det var ingen tegn til kreftceller, sier hun.
Flere senskader
I årene som fulgte slet Sandra med senskader fra alle behandlingene.
– Jeg kjente at kroppen ikke hang helt med, jeg ble så fort sliten og magesmertene var ikke helt borte. Jeg ble diagnostisert med fatigue, og i perioder var jeg mye sykmeldt, forteller hun.
I 2019 sa kroppen stopp. Sandra klarte ikke å jobbe mer og hun så ingen annen utvei enn å bli ufør.
– Det var en stor nedtur, å bli ufør er jo ikke noe man ønsker når man bare er i starten av tredveårene.
Nytt sjokk
Så, før jul i 2021, begynte Sandra å kjenne på smerter i hofta og i ryggen. Igjen begynte tankene å kverne. Var det stråleskader? Eller kanskje en senebetennelse? Men MR-bildene viste noe langt mer alvorlig. Legene hadde funnet en svulst på bekkenbenet. Sandra hadde fått osteosarkom, en type kreft som oppstår i knoklene i skjelettet.
– Da ble jeg helt hysterisk. Jeg hadde jo akkurat kommet meg fra forrige runde og forstod ikke hvordan jeg skulle klare en runde til, sier hun.
Det påfølgende året gjennomgikk Sandra 18 nye runder med cellegift på Radiumhospitalet, hvor hun ble værende i nesten ett år. Hun var sliten. Og smertene i kroppen var store, spesielt i det venstre beinet, der svulsten satt.
– Jeg fikk operert inn en protese i hofta i juni. Men selv om operasjonen var vellykket, så fikk jeg en kraftig infeksjon etter sommeren, sier Sandra.
Til slutt var det ingen annen utvei. Sandra måtte amputere beinet, en del av bekkenet og helt opp til hoftekammen.
– Amputasjonen var egentlig en befrielse, men jeg hadde slitt lenge nok med å «drasse» rundt på ett bein som overhodet ikke fungerte, sier hun.
«En del av radiumfamilien»
Sandra har alltid hatt stor støtte fra familie og nære venner. Hun har aldri følt seg alene, selv ikke på de tyngste dagene. Hun har følt seg godt ivaretatt av både leger og sykepleiere på Radiumhospitalet, og hun fikk spesielt god kontakt med kreftsykepleier Amalie Tolcsiner.
– Amalie har sett meg på mitt mest sårbare og har vært der for meg hele tiden. Hun er helt fantastisk og betyr utrolig mye for meg. Uten henne hadde alle dagene på sykehuset uten tvil vært langt tyngre, forteller Sandra.
Begge satte stor pris på tiden de tilbrakte sammen på sykehuset.
– Sandra har en helt utrolig viljestyrke og et vanvittig pågangsmot. Hun har hele tiden vært positiv og har holdt motet oppe, selv når ting ikke har gått helt som planlagt. Jeg er så imponert. Det er når man møter mennesker som Sandra, at all jobben vi gjør på sykehuset føles verdt det, sier Amalie.
– Vi er jo en del av den fine radiumfamilien begge to, bare på hver vår måte, sier Sandra.
Etter en lang og uviss ventetid ble Sandra utskrevet fra sykehuset i begynnelsen av desember. Men kommunen hadde fremdeles ikke bolig til henne. Så, noen dager før jul, kom den gode nyheten:
– Jeg fikk en bolig! Jeg rakk akkurat å feire jul hjemme hos meg selv. Det var helt nydelig å få sove i min egen seng, lage det jeg hadde lyst på av mat og vaske klær selv.
Med på flyttelasset hadde hun en trofast følgesvenn.
– Kreftforeningens julestjerne hadde fulgt meg fra Radiumhospitalet til Nordlandssykehuset, og nå hjem til meg selv. Det føltes som en seier å henge den opp i stuevinduet. Endelig hadde vi kommet hjem.
En hel flokk med venner og familie hjalp Sandra med å bygge en rampe til leiligheten, pakke ut flyttelasset og pynte til jul. Juledagene feiret hun med pappa og bonusmor.
Etter alt hun har vært igjennom, er det en ting hun er helt sikker på:
Kreftforeningens julestjerne - en gave med mening
En liten bildetekst eller fotokreditering.
- Jeg hadde ikke vært her i dag, om det ikke hadde vært for kreftforskningen. For forskning redder liv. Det er jeg et levende bevis på.
Fikk oppfylt juledrømmen
Friskmeldt for andre gang
I dag lever Sandra godt med bare ett bein. Og viktigst av alt: hun er kreftfri. Men hun tror ikke hun hadde vært her i dag, om det ikke hadde vært for kreftforskningen. For forskning redder liv.
–
Friskmeldt for andre gang
I dag lever Sandra godt med bare ett bein. Og viktigst av alt: hun er kreftfri. Men hun tror ikke hun hadde vært her i dag, om det ikke hadde vært for kreftforskningen. For forskning redder liv.
– Nå har vi akkurat fått godkjent CAR-T, en type immunterapi, som blant annet brukes til lymfom, altså lymfekreft. Vi håper også å få godkjent immunterapi til sarkompasienter.
Ifølge Lymfekreftforeningen blir over 40 prosent kurert av behandlingen.
– Det viser hvor viktig forskningen er, sier Amalie.
Se hvordan du kan pynte til jul med Kreftforeningens julestjerner.
Eget nulla facilisi. Mi eget mauris pharetra et ultrices. Sem fringilla ut morbi tincidunt augue interdum velit euismod in.
Sapien et ligula ullamcorper malesuada proin. Sem fringilla ut morbi tincidunt augue interdum velit ullamcorper eget euismod in.
Dolor sed viverra ipsum nunc. Magnis dis parturient montes nascetur. Varius duis at consectetur lorem. Facilisis volutpat est velit egestas dui id ornare arcu. Libero volutpat sed cras ornare arcu dui vivamus arcu. Augue neque gravida in fermentum et sollicitudin. Sapien faucibus et molestie ac feugiat sed lectus. A cras semper auctor neque vitae.
Gå til toppen
Journalistene og redaksjonen i ABC Nyheter har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
ABC BrandStudio er en avdeling i ABC Startsiden AS. I samarbeid med annonsør utvikler ABC Brand Studio innhold, som publiseres på alle plattformer til ABC Startsiden og i sosiale medier. Annonsøren kan også publisere innholdet på egne flater. Innhold laget av ABC Brand Studio er tydelig merket, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt og produsert i samarbeid med en annonsør.
